Faner

søndag 5. mars 2017

Motivasjon: nei takk!

I disse tider hvor motivasjon er den ny oljen har jeg grublet på hvor mye godt det fører til. Motivasjon skal løse mange problemer; spise sunnere, trene mer, jobbe hardere og mer effektivt, mer tid med familien og for oss lærer skal dette løse mange av problemene vi har i skolen.

Det gikk plutselig opp for meg en dag at jeg i 14 år har vært motivert. Motivert til en ting som jeg vet kommer til å forandre livet mitt, til det bedre. Jeg vet at hvis jeg får til dette er mange av min problemer løst. Nemlig å stå opp tidlig nok om morgenen. i 14 år har jeg tenkt i det jeg legger meg om kvelden: "I morgen SKAL jeg få det til. Jeg skal stå opp 06.00, trene 30 min, dusje, spise en god og sunn frokost, drikke kaffe og kjøre rolig til jobb." I løpet av de 14 årene kan jeg telle på to fingre hvor mange ganger jeg har fått til dette, altså hvor mange ganger motivasjonen har hjulpet meg. De morgenene jeg har fått til dette har dagene vært helt fantastiske, masse energi, godt humør og effektiv på jobb. Allikevel har det som sagt kun skjedd et par ganger. Hvorfor det? Jeg har jo vært like motivert hver kveld, uansett om jeg fikk det til morgenen før eller ikke.

Jeg tror slaget står om to ting:

1: Gjennomføringsevne

2: Utholdenhet

Alle er født med motivasjon, eller rettere sagt: evnen til å bli motivert. Det ikke så mye til for å motivere seg selv, og du kan lett bli motivert av andre rundt deg. Du kan sitte komfortabelt i sofaen og bli motivert til å trene av å se på tv, eller du kan lese en bok om å spise sunt. Denne motivasjonen kan fort ta deg til XXL der du handler nytt treningstøy og videre til treningssenteret der du melder deg inn. Men så starter jobben, selve gjennomføringen. Så langt har du gjort alt det som motiverte deg og det har vært ganske så behagelig. Men dessverre så er hjernen programmert til å si stopp når det kommer til ting som er vanskelig, farlig, ubehagelig osv. Rett og slett et overlevelsesinstinkt. Det vil si at den motivasjonen du hadde møter nå på mange utfordringer som krever andre ting enn motivasjon. Disse utfordringene krever gjennomføring, at du faktisk setter i gang og gjør det du var motivert til å gjøre. Hvilken måte man velger å angripe dette på er veldig forskjellig fra person til person. Mange velger å bruke belønninger, feks at ved hver 5. gjennomførte treningsøkt kan man få lov til å kjøpe seg noe man ønsker seg. Dette vil for mange igjen føre til at man holder ut, utholdenhet. Det å stå i noe som er vondt, vanskelig eller utfordrende er det som til slutt vil gi suksess. Dessverre er ikke hjernen så god på dette heller, så dette må læres. Og det er mitt viktigste poeng for dette innlegget: i stedet for å snakke om motivasjon i skolen hele tiden så bør vi heller snakke om hvordan vi lærer elevene våre å gjennomføre og å stå i det arbeidet over tid. Altså gjennomføringsevne og utholdenhet. Alle som opplever suksess, med suksess så mener jeg å nå et mål/oppnå noe man har jobbet for, har fått til dette nettopp gjennom å arbeide med noe over tid. Marit Bjørgen ble ikke født verdensmester, det er noe hun har jobbet seg frem til. Hun kommer heller ikke til å fortsette å være verdensmester kun ved å være motivert til det, hun må også gjennomføre treningsøktene og hun må gjøre det over tid. Hun må ha gjennomføringsevne og utholdenhet.

I bunn og grunn tror jeg dette handler om valg. Motivasjon kan få deg opp til 10 meter`n men det er valget som avgjør om du hopper eller ikke. Slik jeg ser det kommer motivasjonen først, så valget, deretter  kommer strategien for å kunne gjennomføre, så gjennomføringen og til slutt utholdenheten.
Har man tatt et valg må man ha en strategi slik at man har muligheten til å gjennomføre. For mange elever er gode karakterer en god nok belønning, for andre må det andre ting til. Så må man faktisk brette opp ermene og gjøre jobben; man må ta det første spadetaket og man må bla opp boka på riktig side. Greier man å gjenta dette over tid vil det føre til suksess.

Motivasjon: Det som gir deg lysten til å forbedre, utvikle, undersøke.

Valg: Man velger selv om man vil gjøre lekser, man velger selv om man vil lese til prøver og man velger selv om man vil delta aktivt i undervisningen.

Strategi: Hvordan skal du greie å gjennomføre? Belønning?

Gjennomføring: Du gjør lekser, du leser til prøver, du rekker opp hånda når du lurer på noe.

Utholdenhet: Du gjør det igjen og igjen og igjen.

Med nye læreplaner rundt hjørnet der fokus skal være på dybdelæring og lære å lære tror jeg dette blir nøkkelen. Elevene våre må lære å gjennomføre og de må lære å holde ut. De skal forberedes på et fremtidig samfunn der de må belage seg på å omskolere seg eller videreutdanne seg 2-3 ganger før de går av med pensjon. Spør du meg så kommer ikke motivasjon til å bli nøkkelen her.


"Jeg har kjøpt mye dyrt utstyr fordi jeg har vært motivert, det har ført til mye rot i boden."
                                                                       
                                                                                                               



Kommenter gjerne! Er du enig, uenig, har du forslag til praktiske løsninger på dette osv. Kjør på!

-john a-

2 kommentarer:

  1. Hei John

    Morsomt og interessant å lese det du skriver. Du er jo en tenker!

    Jeg er stort sett enig i det meste du sier. Hvor mange har ikke vært på foredrag, sett TV-program med «feelgoodfaktor» og lest gripende historier om mennesker som gjennom «motivasjon» har forandret livene sine til det bedre? Hvor mange lærere er det ikke som står hver eneste dag i et klasserom og kommer med mer eller mindre motiverende ord og «taler» til elevene sine. Hvor mange bøker er det ikke skrevet med motivasjon til endring/læring som bakteppe?
    Dette vet vi ikke har enorm effekt. Det er kun et fåtall mennesker som ser/hører/leser noe motiverende som går krumnakket i gang med et endringsarbeid dagen etter. Som du selv sier – man er motivert for ting nesten hele tiden.
    Det vi allikevel må tenke på i norsk skole, er at man har noen elever som starter på «minus-siden» når det gjelder å motivere seg for skolearbeid. Her tror jeg ikke det bare er å gå ut ifra at de egentlig er motivert, men at de kun mangler gjennomføringsevne eller utholdenhet. Her snakker vi om mange elever som gjennom mange år har prestert middels/dårlig og som er skoletrøtte. Vi ser at det gir seg utslag i fravær, uro, utfordrende adferd osv.
    Forskning viser at læreren er den viktigste faktoren i elevenes læring. Man skal derfor ikke undervurdere lærerens evne til å kunne motivere elever til læring. Dette gjør ikke læreren nødvendigvis gjennom motiverende taler, men læreren skaper forventninger, roser, legger til rette for samhandling, skaper en følelse av at elevens mestring og innsats betyr noe for andre osv. Disse faktorene må etter min mening ligge på plass før eleven lærer seg gjennomføringsevne og utholdenhet. Eleven må motiveres, ledsages og veiledes igjennom mange type læringssituasjoner før eleven selv har skaffet seg gjennomføringsevne og utholdenhet.
    Marit Bjørgen ble heller ikke født med motivasjon for å gå på ski. Like lite som hun blir verdensmester kun av å være motivert. Hun ble motivert gjennom stimulering av de nærmeste rundt seg fra tidlig alder. Nettopp dette kan en lærer også gjøre for/sammen med elevene sine. Jeg tror man her er inne på noe av kjernen. Man må ha en relasjon til den som skal motiveres.
    Hvorfor er lærerne på Mjær i dag mer motivert for å drive med utviklingsarbeid enn for 7 år siden? Man motiveres gjennom forventning, deltakelse, medbestemmelse, tilbakemeldinger, mestring osv.

    Med de nye læreplanene, så tror jeg motivasjon vil utgjøre en like stor rolle for læring som tidligere. Kanskje mer? Her blir det skolens oppgave i enda større grad å kunne gi elevene så mange knagger å henge læring på at elevene selv blir i stand til å lage knaggebrett selv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Takk for kommentar! Jeg er enig i mye av det du sier, og det kan være at innlegget mitt ikke er tydelig nok når det kommer til at jeg ikke utelukker motivasjon som en viktig faktor. Men det kommer ikke først. Jeg tror motivasjon, altså her mener jeg den motivasjonen som faktisk fører til noe, kommer i etterkant av å ha gjennomført eller mestret noe. Det som ofte da kalles for "snøballeffekten" eller "vann på mølla", eller for å bruke et mer moderne uttrykk: "flytsonen", er denne motivasjonen man får av å ha gjennomført eller holdt ut med noe. Denne motivasjonen er jo forankret i at man faktisk har sett at man kan få til noe eller stå i noe over tid som gir resultater. Denne motivasjonen er ikke den man sitter og venter på skal komme til deg, dette er den motivasjonen som faktisk fører til at du forandrer deg/får til det du ikke fikk til før. Det jeg mener med mitt innlegg her er at det er den følelsen vi er på jakt etter, for den kan elevene ta med seg videre i livet. Dette er med på å gjøre elevene i stand til å gjøre både de morsomme og kjedelige tingene som kreves for å oppnå resultater. Jeg mener at å veilede elever til å gjennomføre og holde ut vil føre til denne indre motivasjonen vi egentlig er ute etter alle sammen…..tror jeg=)

      Slett