Motivasjon: nei takk!

I disse tider hvor motivasjon er den ny oljen har jeg grublet på hvor mye godt det fører til. Motivasjon skal løse mange problemer; spise sunnere, trene mer, jobbe hardere og mer effektivt, mer tid med familien og for oss lærer skal dette løse mange av problemene vi har i skolen.

Det gikk plutselig opp for meg en dag at jeg i 14 år har vært motivert. Motivert til en ting som jeg vet kommer til å forandre livet mitt, til det bedre. Jeg vet at hvis jeg får til dette er mange av min problemer løst. Nemlig å stå opp tidlig nok om morgenen. i 14 år har jeg tenkt i det jeg legger meg om kvelden: "I morgen SKAL jeg få det til. Jeg skal stå opp 06.00, trene 30 min, dusje, spise en god og sunn frokost, drikke kaffe og kjøre rolig til jobb." I løpet av de 14 årene kan jeg telle på to fingre hvor mange ganger jeg har fått til dette, altså hvor mange ganger motivasjonen har hjulpet meg. De morgenene jeg har fått til dette har dagene vært helt fantastiske, masse energi, godt humør og effektiv på jobb. Allikevel har det som sagt kun skjedd et par ganger. Hvorfor det? Jeg har jo vært like motivert hver kveld, uansett om jeg fikk det til morgenen før eller ikke.

Jeg tror slaget står om to ting:

1: Gjennomføringsevne

2: Utholdenhet

Alle er født med motivasjon, eller rettere sagt: evnen til å bli motivert. Det ikke så mye til for å motivere seg selv, og du kan lett bli motivert av andre rundt deg. Du kan sitte komfortabelt i sofaen og bli motivert til å trene av å se på tv, eller du kan lese en bok om å spise sunt. Denne motivasjonen kan fort ta deg til XXL der du handler nytt treningstøy og videre til treningssenteret der du melder deg inn. Men så starter jobben, selve gjennomføringen. Så langt har du gjort alt det som motiverte deg og det har vært ganske så behagelig. Men dessverre så er hjernen programmert til å si stopp når det kommer til ting som er vanskelig, farlig, ubehagelig osv. Rett og slett et overlevelsesinstinkt. Det vil si at den motivasjonen du hadde møter nå på mange utfordringer som krever andre ting enn motivasjon. Disse utfordringene krever gjennomføring, at du faktisk setter i gang og gjør det du var motivert til å gjøre. Hvilken måte man velger å angripe dette på er veldig forskjellig fra person til person. Mange velger å bruke belønninger, feks at ved hver 5. gjennomførte treningsøkt kan man få lov til å kjøpe seg noe man ønsker seg. Dette vil for mange igjen føre til at man holder ut, utholdenhet. Det å stå i noe som er vondt, vanskelig eller utfordrende er det som til slutt vil gi suksess. Dessverre er ikke hjernen så god på dette heller, så dette må læres. Og det er mitt viktigste poeng for dette innlegget: i stedet for å snakke om motivasjon i skolen hele tiden så bør vi heller snakke om hvordan vi lærer elevene våre å gjennomføre og å stå i det arbeidet over tid. Altså gjennomføringsevne og utholdenhet. Alle som opplever suksess, med suksess så mener jeg å nå et mål/oppnå noe man har jobbet for, har fått til dette nettopp gjennom å arbeide med noe over tid. Marit Bjørgen ble ikke født verdensmester, det er noe hun har jobbet seg frem til. Hun kommer heller ikke til å fortsette å være verdensmester kun ved å være motivert til det, hun må også gjennomføre treningsøktene og hun må gjøre det over tid. Hun må ha gjennomføringsevne og utholdenhet.

I bunn og grunn tror jeg dette handler om valg. Motivasjon kan få deg opp til 10 meter`n men det er valget som avgjør om du hopper eller ikke. Slik jeg ser det kommer motivasjonen først, så valget, deretter  kommer strategien for å kunne gjennomføre, så gjennomføringen og til slutt utholdenheten.
Har man tatt et valg må man ha en strategi slik at man har muligheten til å gjennomføre. For mange elever er gode karakterer en god nok belønning, for andre må det andre ting til. Så må man faktisk brette opp ermene og gjøre jobben; man må ta det første spadetaket og man må bla opp boka på riktig side. Greier man å gjenta dette over tid vil det føre til suksess.

Motivasjon: Det som gir deg lysten til å forbedre, utvikle, undersøke.

Valg: Man velger selv om man vil gjøre lekser, man velger selv om man vil lese til prøver og man velger selv om man vil delta aktivt i undervisningen.

Strategi: Hvordan skal du greie å gjennomføre? Belønning?

Gjennomføring: Du gjør lekser, du leser til prøver, du rekker opp hånda når du lurer på noe.

Utholdenhet: Du gjør det igjen og igjen og igjen.

Med nye læreplaner rundt hjørnet der fokus skal være på dybdelæring og lære å lære tror jeg dette blir nøkkelen. Elevene våre må lære å gjennomføre og de må lære å holde ut. De skal forberedes på et fremtidig samfunn der de må belage seg på å omskolere seg eller videreutdanne seg 2-3 ganger før de går av med pensjon. Spør du meg så kommer ikke motivasjon til å bli nøkkelen her.


"Jeg har kjøpt mye dyrt utstyr fordi jeg har vært motivert, det har ført til mye rot i boden."
                                                                       
                                                                                                               



Kommenter gjerne! Er du enig, uenig, har du forslag til praktiske løsninger på dette osv. Kjør på!

-john a-

Gjør jeg det som virker? Del 1

Hva fyller jeg timene mine med og hvorfor gjør jeg det jeg gjør?

Mange ganger har jeg planlagt timene mine slik at at jeg kan krysse av i boksene for hva en time bør inneholde:

1. 15 min forelesning/jeg forteller og forklarer.
2. 15 min elevaktivitet, gjerne individuelt arbeid med oppgaver.
3. 10 min oppsummering.
4. 5 min avslutning - hva har vi gjort og hva skal vi gjøre neste gang.

Check, check, check, check og timen er ferdig planlagt.

Dette fungerte, men problemet var at jeg ikke visste noe som helst om dette virket. Lærte elevene noe? Det måtte jeg bare håpe på, jeg hadde i hvert fall ikke hørt noe om at det ikke skulle virke.

En dag kom jeg over dette foredraget av Thomas Nordahl. Her viser han til Hatties skala over ting som har effekt på elevers læring. Enklere sagt: en skala for ting som virker og ikke virker på elevers læring. Denne skalaen er delt inn i aktiviteter som har stor effekt på læring (over 0,60), middels effekt på læring (0,40-0,59), lite er ingen effekt på læring (0,00-0,19) og negativ effekt på læring (-0,00). Hatties skala strekker seg fra effektstørrelse på -0,42-1,62, og han mener at vi som lærer må holde oss over 0,40. Altså fra det som har middels effekt på læring og oppover til det som har stor effekt på læring. 

Noen eksempler:

• Ansvar for egen læring har en effektstørrelse på 0,01. (dumt at vi har drevet med det i 25 år)
• Individualisert undervisning har ingen effekt på læring. (altså at eleven sitter og løser oppgaver alene). Dessverre foregår 60% av alle aktiviteter i norske klasserom på denne måten.
• Samarbeidslæring 0,40. Få elevene til å lære, undersøke og oppdage sammen.
• Akselerasjon i læringen 0,68. Elever må få lov til å gå videre til vanskeligere ting, ikke holdes igjen pga klasseprogresjon.
• Formativ vurdering 0,68. Vurdering av prosess med feedback fra lærer på hvordan man skal jobbe videre for å nå nye mål har en stor effekt på læring.

Thomas Nordahl sier i dette foredraget at det er mange ting vi lærere kan kompensere for, hvis vi velger de tingen som fungere. Feks så har foreldres utdanningsnivå en middels effekt på læring, men ikke mer, og kan derfor kompenseres for. Men da må vi være bevisste på hvilke metoder vi bruker.

Så hva kan vi gjøre konkret?

Jeg tenkte å dele disse innleggene opp i konkrete ting vi lærere kan gjøre for å holde oss over effektstørrelse 0,40. Derfor starter jeg med Læringspartner.

Læringspartner:

Med en effekstørrelse på 0,40 er sammarbeidslæring en god måte å sikre høyt læringsutbytte. Dette fungere på den måten at elevene sammen finner ut og lærer. Et helt konkret eksempel er det som heter Læringspartner.

Læringspartner gir elevene mulighet til å samarbeide og lære sammen. I et godt arbeidsmiljø hever elevene kvaliteten på hverandres arbeid, så lærerne har en viktig rolle i å skape dette gode miljøet. I tillegg skaper dette et godt fellesskap i klassen. 

Et veldig godt poeng som mange lærere trekker frem er dette med positiv kommunikasjon mellom elevene. Dette gir elevene mulighet til å snakke sammen, noe de har et naturlig behov for. Lærerne sier at de opplever å bruke mindre tid på å få elevene til å være stille og mer tid på å strukturer og tilrettelegge for læring.

"Læringspartner hjelper meg med å forstå ting på et nivå jeg skjønner. Det er lettere å snakke om ting som angår fagene" - Elev 17år

Her finner du masse god informasjon om hvordan man kommer i gang med Læringspartner og hvordan forskjellige lærere bruker det i undervisningen.
Læringspartner - en veldig god introduksjon 
Gode tips fra en lærer som bruker dette mye.

Video: Hvordan komme i gang, gjennomføring og erfaringer.

Har du egne erfaringer hadde det vært gøy om du delte de i kommentarfeltet!

De "nye" leksene.

Mitt første innlegg er svært inspirert av årets #nkul i Trondheim. Lekser har til alle tider blitt diskutert og da gjerne med problemstillingen "skal vi ha det eller ikke". Både lærere og elever har deltatt på begge sider av bordet i denne debatten uten at debatten har dreid seg mot "hvilke lekser blir gitt og hvorfor blir de gitt?".

Forskningen er soleklar på området; lekser kan ha en positiv effekt, ingen effekt eller en negativ effekt på læring. Det vil altså si at visse typer lekser burde elevene droppe for at de ikke skal ødelegge for sin egen læring. Men elevene har ingen forutsetninger for å kunne vurdere hvilke lekser som burde droppes og ikke, derfor er de prisgitt læreren som har lest seg opp på forskning, eller ikke.

Hva fungere ikke?
Klassiske lekser om "Finn svar i teksten" eller "gjør mer av det vi gjorde i time" viser seg å ha liten eller ingen effekt på elevers læring. Særlig i matte har dette vært vanlig, gi ti oppgaver som er helt like de som ble gjort i timen. Argumentet er alltid mengdetrening og øving. "I alle andre grener og idretter øver man på det samme om igjen og om igjen" har jeg selv fått høre. Joda, det er riktig det. Men handler ikke matte om å knekke koder? Burde man ikke heller bruke tiden sin på å forstå fremfor å "fylle inn"? Det er farlig å trekke seg selv inn som eksempel da jeg ikke har forsket så mye på meg selv, men personlig hjalp det ikke at matteboka kom tilbake fra retting med mange røde streker og en tilbakemelding som sa "rett dine egne feil". Jeg hadde ikke reflektert ett sekund over hva det var som gjorde at jeg ikke fikk til matte, så det å begynne å rette mine egne feil gjorde bare ting verre.

Hva fungere?
Lekser der elever må reflektere over hva de har lært og at de får mulighet til å spørre seg selv hva som er vanskelig er lekser som fungere godt og som har et høyt læringsutbytte. På #nkul snakket Magnus Nohr, @magnusnohr, om effekten av å "snakke med seg selv" om det man har lært i timen. Han viste til sine egne studenter som tar et taleopptak av dette slik at de kan høre på det senere. I tillegg må elevene få med det de lurer på eller ikke forstod. Effekten av dette er så enorm at han bønnfaller dem om å sette av 5 små minutter daglig.

Hva kan gjøres konkret? To enkle tips som garantert fungerer.

1: Jo, det som Magnus Nohr sa. En enkel metode som gir stort læringsutbytte og en metode der læreren faktisk kan sjekke lekser OG gjøre underveisvurderinger. Flere fluer i en smekk!

2: Selv har mine elever brukt Cornell metoden til å notere. I dette skjemaet har man flere felt som er tilegnet spesifikke notater og nederst har arket et oppsummeringsfelt. Dette feltet har jeg brukt til lekser da dette feltet skal inneholde hva du har lært, skrevet med egne ord. I tillegg skal dette feltet inneholde spørsmål du lurer på og hva som evt var vanskelig å forstå. Elvene notere i OneNote og jeg kan da i ro og mak sjekke dette i etterkant av timene. Denne metoden gjør også at jeg har masse underveisvurdering noe som gjør at jeg hele tiden kan stake ut kursen slik at hele klassen henger med. Dette danner også grunnlager for neste time; De spørsmålene som går igjen løftes opp og blir da fulgt opp i plenum. Dette gjør at elevene ser en klar sammenheng mellom det som foregår i timene og det som blir gitt i lekse. Leksene blir brukt, fulgt opp og tilpasset klassen som helhet og hver enkelt elev.

Med disse "nye" leksene har jeg stor tro på et økt læringsutbytte og økt motivasjon når det kommer til lekser. Elevene må se sin egen læring, som Hattie ville sagt, og de må se hva de ikke kan eller forstår. Både lærer og elev får større innsikt i læringen!

Hva tenker du? Kommentèr, del, lik og ikke lik. Setter stor pris på tilbakemeldinger, debatt og diskusjon.